Økt fokus på planlegging av selskapsstruktur og skatte- og avgiftsmessige tilpasninger kan gi både selskapet og aksjonærene betydelige besparelser.
Ved å kombinere kunnskap og erfaring innen regelverk og etablert bransjepraksis, anvendt på selskapets reelle forhold, kan skatte- og avgiftsgrunnlaget i mange tilfeller reduseres betydelig. Også for personlige aksjonærer finnes det tilpasningsmuligheter som kan bidra til redusert skatt på alminnelig inntekt og formue.
I det følgende gjennomgår vi noen utvalgte tilpasningsmuligheter — ikke uttømmende, men som belyser vanlige forhold som bør inngå i en helhetlig vurdering.
For selskaper er det viktig å ha kontroll på hvilke inntekter som er skattefrie, og hvilke kostnader det foreligger fradragsrett for. Finansinntekter og -kostnader kan utgjøre betydelige beløp i regnskapet, og den skattemessige behandlingen kan variere mellom investeringer som tilsynelatende fremstår som likeartede. Det er derfor særlig viktig å vurdere om selskapets aksjeinvesteringer omfattes av — eller faller utenfor — fritaksmetoden.
Skattemessig behandling av tap på fordringer avhenger av flere forhold knyttet til fordringens art og tilknytning til virksomheten. Både ved tap på kundefordringer og andre finansielle fordringer bør det foretas en konkret vurdering av om tapet gir rett til skattemessig fradrag. Dersom tapet har tilstrekkelig nær tilknytning til selskapets virksomhet, kan det i enkelte tilfeller være grunnlag for fradragsføring.
Dersom det er benyttet skjønn eller det foreligger usikkerhet knyttet til den skattemessige behandlingen av enkelte forhold, anbefales det som et generelt tiltak å utarbeide forklarende vedlegg til skattemeldingen. Slike vedlegg bør redegjøre for faktum, vurderinger og anvendt skjønn, og kan bidra til å redusere risikoen for etterfølgende spørsmål, endringer eller tilleggsskatt.
For selskaper som inngår i et skattemessig konsern, hvor ett selskap direkte eller indirekte eier mer enn 90 % av et annet (minst 90,01 % eierandel), kan skattemessige posisjoner utnyttes gjennom konsernbidrag. På denne måten kan overskudd i ett selskap utlignes mot underskudd i et annet, forutsatt at vilkårene for konsernbidrag er oppfylt. Dette kan gi en vesentlig reduksjon i samlet skattebelastning for konsernet.
For å redusere formuesskatt kan formuende personer blant annet vurdere å allokere midler til eiendeler som omfattes av formuesrabatt. Eksempler på slike eiendeler kan være aksjer i unoterte selskaper, eierandeler i oppstartsselskaper, visse typer næringseiendom, kunst og andre formuesobjekter som verdsettes lavere enn markedsverdi.
Dersom en aksjonær med betydelig formue gjennomfører tiltak for å redusere formuesverdien — eller dersom verdien på selskapets eiendeler har falt vesentlig i løpet av året — kan det være aktuelt å vurdere en kapitalendring for å påvirke formuestidspunktet. Bakgrunnen er at formuesskatt som hovedregel beregnes basert på verdier per 31.12. året før inntektsåret, mens gjennomføring av kapitalendringer kan medføre at formuesfastsettelsen skjer per 31.12. i inntektsåret.
Utbytte fra et selskap utløser beskatning hos aksjonæren. Dersom aksjonæren tidligere har skutt inn kapital i selskapet, kan denne kapitalen tilbakebetales skattefritt — forutsatt at den er korrekt klassifisert som innbetalt kapital. Det er derfor viktig å ha oversikt over hva som utgjør innbetalt kapital, og å skille dette fra utdelinger som anses som utbytte.
For selskaper med negativ skattemessig formuesverdi settes formuesverdien til 0 i skattemeldingen. Dersom et morselskap eier 100 % av to datterselskaper, hvor ett har positiv og ett har negativ formuesverdi, vil den samlede formuesverdien i morselskapet kun reflektere den positive verdien. For å utnytte negative formuesverdier kan strukturelle tiltak som fusjon eller andre konserntilpasninger vurderes — forutsatt at dette er forretningsmessig og skattemessig forsvarlig.